Jeg har innhentet erfaringer fra vårt naboland Sverige, hvor prinsippene i problemstillingen er de samme. Der har det gjennom flere år vært brukt utbedringsmetoder og nye konstruksjoner hvor man ikke baserer funksjonen på uteluftventilering. Det er sikkert flere måter å løse dette problemet på, men jeg vil nevne to mulige løsninger som er anbefalt og brukt i Sverige.

Tett ventilene
Den ene metoden vil være å tette alle ventiler som tilfører uteluft, for så å etablere avtrekk fra kryprommet. Dette vil skape et undertrykk som drar luft fra boligen ned i kryprommet. Vi har da i stor grad eliminert transport av forurensninger fra krypkjeller til boligarealet, og vi unngår nedkjøling og temperaturforskjeller i kryprommet. Løsningen forutsetter at det samtidig etableres utvendig isolering av ringmur. Denne isoleringen må da gå opp og dekke bunnsvill for å unngå kuldebroer og luftlekkasjer. Løsningen er krevende med tanke på mulige luftlekkasjer og dimensjonering av avtrekket i forhold til areal og konstruksjon - ingen krypkjeller er lik og løsningen må tilpasses hvert tilfelle.

Avfuktningsanlegg
Den andre, og kanskje sikreste løsningen, er å etablere et fuktstyrt avfuktingsanlegg i krypkjelleren. Også ved denne løsningen vil det være nødvendig med utvendig isolering, og å blokkere ventilene som tilfører uteluft. Denne løsningen krever god kompetanse på ventilasjonssiden, og det må vektlegges at avfuktet luft spres ut til alle hjørner av kryprommet for å få luftsirkulasjon i hele arealet. Avfuktingsanlegget bruker lite energi, og styringspanel monteres inne i huset for å kunne ha kontroll med funksjonen. Fuktigheten transporteres kontrollert ut av krypkjeller og man står tilbake med et areal som kanskje vil være det mest stabile, hva gjelder fuktnivå, i hele huset.

Ansvar hos prosjekterende
Som en oppsummering blir min konklusjon at uteluftventilerte krypkjellere vil være «risikokonstruksjoner» med unødvendig stor fare for framtidige fuktskader i nybygg. Det tilligger prosjekterende et ansvar for å velge konstruksjoner og materialer som gir fuktsikre løsninger uten mulighet for etablering av mikrobielle skader. Dette blir en utfordring framover! Ved utbedring av oppståtte skader må det i tillegg til å begrense fukttilskuddet fra grunnen og drenering også ivaretas faren for videre skadeutvikling ved økt tilførsel av fuktig uteluft. Det er en kjensgjerning at når det først er etablert en sopp og råteskade skal det mindre fuktmengder til for fortsatt utvikling av skadeomfanget.