Fuktproblemet
Den store isflaten kjøler ned bygningen og luften i rommet behøver avfukting for å hindre høy relativ fuktighet og kondens på de kalde flatene i bygningen. Bygningsdelene nærmest isen har den laveste temperaturen. Nærmest er de gjennomsiktige vantene rundt banen. Med kondens på her vil ikke tilskuerne se mye til kampen.
I tillegg vil det kondensere på isen. Spesielt på curlingbaner er dette svært uheldig, her må isen være helt glatt.
Avfukterene
Normalt er temperaturen på isen -3oC, og for å hindrekondens på vantene etc. bør kondenstemperaturen i rommet ligge på +4-5oC. Romtemperaturen varier fra ca 10oC uten tilskuere og opp til ca 18oC med tilskuere. Temperaturen kan bli enda høyere med solskinn på bygningen. Adsorpsjonsavfuktere er mest brukt for denne typen avfukting på grunn av at de har mye bedre effektivitet enn kondensavfuktere ved lave temperaturer og kondenspunkt.
Hvordan skal vi beregne kapasiteten?
Avfukteren skal holde en lavere fuktighet inne i bygget sammenlignet med luften på utsiden. Bygget er aldri 100% lufttett og derfor vil det alltid skje en luftveksling. Hver kg med luft som kommer inn vil ta med seg noen gram med vann. Desto varmere det er ute, desto mer vann vil komme inn i bygget. Normalt vil vi velge en avfukter for som holder hallen tørr når den ikke er i bruk eller det foregår trening. Tilskuere er det kun noen få timer i uken.
Beregne avfukter:
Eksempel:
Hall på 30.000m3.
Antatt veksling: N = 0,1
Fuktighet ute (Xu) = 12 g/kg
Duggpunkt (Xr) 4oC = 5g/kg
Tilført fuktighet: Mw = 30000x1,2x(12-5) = 25.200 g/time.
Er bygningen godt konstruert og tett kan vi plukke en avfuktere som ligger litt lavere i kapasitet enn dette. En mer utett konstruksjon krever gjerne en noe større avfukter.
Tilskuere og ventilasjon.
Tilskuerne tilfører fuktighet både fra kropp og/eller våte klær.
De vil også h bruk for litt friskluft for å ha det bra.
Med publikum hallen er det nødvendig med et ventilasjonssystem. Et vanlig ventilasjonsbehov per person er 18m3.
Eksempel:
1000 tilskuere med 18 m3 behov hver = 18.000 m3/t friskluft. Denne luften vil tilføre mye fuktighet til hallen.
Hvis friskluften inneholder f.eks. 8,7g/kg: 18000x1,2x(8,7-5) = 79.920 g/time.
Normalt vil ikke avfukteren være beregnet for å ta hånd om denne høye fuktbelastningen på grunn av at dette vil gi en stor investering og en kraftig sikringskurs for å drive avfukteren.
En løsning på dette kan være å styre tørrluften mot isen og området rundt som f.eks. vantet rundt. Friskluften kan blåses inn i front av tribunen og avtrekk i bakkant. På denne måten er det størst mulighet for å holde vantene fri for kondens og trekke fuktigheten fra publikum bort fra isen.
Styring av avfukteren:
Avfukteren må kontrolleres med en duggpunktstyring.. Settpunktet stilles på 4oC, og føleren plasseres i nærheten av vantet.
Dette er den teoretiske verdien, men dette kan variere fra hall til hall. For å finne ut av dette setter vi verdien opp en grad i slengen helt til det begynner bli kondens. Nå kan vi sette ned duggpunktet litt lavere til kondensen forsvinner. Desto nærmere kondenspunktet vi klarer å holde oss, desto rimeligere blir anlegget å kjøre.