Søk
    Totalt
    Vis handlekurv
    Klage på mangler og feil på nye boligprosjekter
    Undersøkelser viser at det går med 1 690 221 timer til å rette opp feil og mangler på nye boligprosjekter i Norge. Det tilsvarer 1 000 årsverk.
     
    Av: Per Helge Pedersen 
     
    Totalt representerer dette et samlet tap på 330 millioner kroner for produsenter og leverandører. Hadde man brukt samme ressurser på det som skulle gi vanlig inntjening, representerer de samme ressursene en inntekt på 470 millioner kroner.

    De skremmende tallene ble lagt fram under generalforsamlingen til Boligprodusentene som nylig ble avviklet på Gardermoen. Undersøkelsen er foretatt av Raadhuus AS, og det var Bjørn Birkeland og Kåre Elnan som presentere undersøkelsen.
    Bakgrunnen for oppdraget er et ønske hos boligprodusentene om å finne ut hvordan kundene oppfatter sitt møte med produsentene. Undersøkelsen er bredt anlagt – og kapitelet som vedrører skader er bare en liten del av det hele.
     
    Det er gjennomført 1300 telefonintervju med boligkjøpere som i gjennomsnitt har bodd i boligen i 12 – 18 måneder. Intervjuene er foretatt i perioden mars og april i år. Det er gjort et utvalg i forhold til 14 boligaktører som samlet solgte ca 8 500 boliger i 2001. Dette utgjør 70 prosent av boligbyggingen til medlemmene i Boligprodusentenes Forening og ca. 35 prosent av den samlede boligbygging i Norge i fjor. Totalt ble det bygget ca. 23 400 boliger. Skal man tro undersøkelsen er det registrert feil på 8 828 boliger. Resten – 13 104 – er uten feil.

    I undersøkelsen har man stilt en rekke spørsmål både til boligkjøpere og til boligselgere. De to gruppene svarer vidt forskjellig på mange spørsmål. Mange produsenter vil nok få seg en aha-opplevelse når man studerer denne undersøkelsen i detalj. Produsentene får mye ros, men det er også en del ris.
     
    Det mest alarmerende med undersøkelsen er vel den delen som omhandler byggskader.

    For mange feil!
    Undersøkelsen avdekker feil og mangler på 42 prosent av alle nye boliger. Dette er feil og mangler som er meldt inn og som leverandøren har måttet bruke timer på å rette opp. Det viser seg at det er høyere feilfrekvens av skader på leilighetsbygg og rekkehus (51 og 56 prosent) enn eneboliger (40 prosent). Det viser seg også at det er større skader ved feltutbygging.
    Lekkasje og fuktskader i tak, vegger, gulv og grunnmur er den vanligste skadetypen med 28 prosent av forekomstene. Gjennomsnittlig arbeidstid for å rette opp skader ligger i intervallet 158 timer (innomhus) og 29 timer (utomhus). Mange er nok overrasket over at det er så vidt mange lekkasjeskader. Feil ved våtrom er til sammenligning bare 4 prosent. En annen stor skadeårsak er knyttet til innvendige snekkerarbeider.
     
    Ellers er det grunn til å merke seg at boligprodusentene har en langt lavere oppfatning av skadeomfanget enn det som er kommet fram i undersøkelsen. 30 – 40 prosent av bedriftsrepresentantene som ble intervjuet sier at de ikke kjenner til bedriftens utgifter vedrørende skader. Undersøkelsen avdekker at det er en gjennomsnittlig skade på nye boliger på 33 000 pr. bolig. De aller fleste aktørene som er intervjuet mener at skadene ligger under 10 000 kroner pr. bolig.
    Adm. direktør Per Jæger i Boligprodusentenes Forening sier i en kommentar at det er meget positivt at 80 prosent av kundene vil anbefale kjøp av bolig fra samme leverandør til venner og kjente. Vi ser det som viktig å ha kunnskap om hvor bedriftene kan forbedre seg. For foreningen er det viktig å kunne vite hva som kundene erfarer. Vi tar sikte på gjenta denne undersøkelsen hvert år.
     
    Oppgaven for bedriftene som får sine tall tilbake, er kunne bruke dette aktivt i sitt forbedringsarbeid. Det er her bedriftene kan tjene bedre penger enn i dag. Ellers viser undersøkelsen at kundene er relativt mer opptatt av å kunne påvirke valget av energikilde enn det som boligprodusentene har oppfattet. På dette feltet var boligleverandørene i utakt med kundens prioriteringsrekkefølge, sier han.
    Fuktighet i boliger koster milliarder
    Opptil halvparten av husene som bygges i dag kan før eller siden få fuktskader. Det skyldes dårlig arbeid, feilkonstruksjoner og manglende kunnskaper om helseplagene.
     

    Kilde: Aftenposten 03/03/05
    Arnfinn Mauren

    Nytt hus er ingen garanti for at fukten holdes ute. På tross av økt fokus omkring problemet de siste årene er det få tegn til bedring, og fuktskader i boliger - inkludert helseplagene - koster det norske samfunnet nå nærmere 10 milliarder kroner årlig.
    - Det innredes for mye under bakkenivå som ikke tåler den fuktbelastningen huset blir utsatt for, sier Stein Norstein i rådgivning og skadebegrensingsfirmaet Anticimex.

    Flere spesialister på inneklima hevder overfor Aftenposten at så mange som 50 prosent av alle husene som bygges i dag kan få fuktskader på grunn av feilkonstruksjoner og slurv. Tallene blir langt på vei bekreftet av Norges Byggforskningsinstitutt.

    - Det ligger et latent problem i mange nye hus, sier dr. ing. Vidar Stenstad ved Byggforsk.

    Ingen bedring
    Fukt er årsaken til de aller fleste skader på norske hus. En Byggforsk-undersøkelse av over 2300 byggeskader fra 1993 til 2002 viser at 76 prosent av skadene er knyttet til fuktproblemer. Nye hus er godt representert i skademeldingene, og det er ikke registrert noen bedring de siste årene.

    Konsekvensene for dem som blir rammet kan være alvorlige. I tillegg til å forårsake bygningsmessige skader, viser en rekke undersøkelser at mikrobiell vekst - midd, mugg, sopp, bakterier og insekter - som følge av fukt, kan føre til astma og andre plager.

    - Grovt sett kan man si at risikoen for luftveisinfeksjoner og allergi dobles ved å bo i hus med fuktskader. Men det er som å snakke for døve ører, sier overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.

    Har ikke lært
    Mange av fuktskadene som oppstår i nye hus er de samme, og de gjentar seg i hus etter hus. Ifølge Byggforsk tyder dette på en generell mangel på kunnskap i byggebransjen om bygningsfysikk.

    - Klassiske problemer som dårlig håndverk, uheldig bruk av materialer og utilstrekkelig beskyttelse mot nedbør i byggeperioden viser at byggebransjen ikke har vært i stand til å lære av erfaringene, mener sivilingeniør Kim Robert Lisø ved Byggforsk.

    Men Byggforsk mener det er mulig å snu trenden. Instituttet er for første gang i ferd med å analysere samtlige 5000 byggeskademeldinger fra 1964 og frem til i dag. Målet er å etablere et nasjonalt byggeskade-arkiv som blant annet skal bidra til å få ned tallet på byggeskader.

    Har du spørsmål om produktet?