Søk
    Totalt
    Vis handlekurv
    Fuktskader i relasjon til helse

    Takstøkonom Svein Haga har et interessant innspill i Byggaktuelt nr. 12-01. «Det mangler åpne linjer mellom fagmiljøene», sier han.

    Av: spesialrådgiver i innemiljø, Gaute Flatheim
    Vi kunne kommet langt lenger i landet vårt om vi åpnet grenser – samarbeidet mer og satte oss felles mål som for å gi befolkningen bedre helse. Det bille igjen gitt større arbeidsevne, og derav produksjon. Økt produksjon fører til økt lønnsomhet og mindre belastning på sosialbudsjettet, men jeg er redd for at vi først og fremst må se på vår politiske virkelighet. Så lenge jeg kan huske, har politikerne vært langt mer opptatt av å bekjempe hverandre enn å søke samarbeid.
     
    Mikrobielle skader
    Haga skriver at vi ikke hadde mikrobielle skader i norske hus for 15 – 20 år siden. Dette er nok bare en oppfatning. Vi visste den gang så altfor lite, fordi kunnskap bygget opp gjennom mer enn 3.500 år (3 Mosebok, kapittel 14) etter hvert forsvant. Arkitektene fikk ture frem med naturstridige flate tak, og totalentreprenører med underkvalifiserte rådgivere. Fagfolk laget risikoløsninger, som nå koster enkeltfamilier, bedrifter, kommuner, stat og samfunnet svært store årlige beløp.
     
    MVOC (Microbial Volatile Organic Compounds – mikrobielle flyktige organiske forbindelser analyser) er meget anvendelige for å kartlegge hva som «de facto» finnes i inneluften. Men det er ikke alltid tilstrekkelig. Hvis man finner «alvorlige indikatorer» kan det være nødvendig med materialprøver. Personlig har jeg svært god erfaring med et av Europas mest anerkjente laboratorier, som holder til i Uppsala (Pegasus Lab. AB). Resultatene i snart 50 saker virker meget overbevisende.
     
    Haga er inne på det vesentlige når han fremhever at det viktigste er evnen til tolkning av resultatene av en prøve. Dette er vel selve kjernen. Hvilken verdi har det å finne Aspergillus sp. hvis vi ikke har bakgrunn og evne til å fortelle hva det betyr – for huset og for menneskene i huset?
     
    Ingen tillit
    Rivaliseringen eller posisjoneringen mellom våre norske aktører nevner Haga som et problem. Dette er jeg ubetinget enig i, og denne problemstillingen jaget meg over grensen til Sverige. I en spesiell sak har jeg hatt tilgang på en «dialog» mellom to av de norske miljøene, som har stått steilt mot hverandre, og hvor den ene uttalte at hun brukte »mikrobrilleøyne». Min tillit etter dette var definitivt over, og ingen av firmaene løste de oppståtte problemene.
     
    Videre nevner Haga at vi fortsatt må se «hva som foregår ute i bygningsmassen der de virkelige skadene finnes». Her følger jeg opp med at en samlet byggebransje må starte massiv opplæring i å bygge slik at fuktskader ikke oppstår. Dette er helt nødvendig. Det slurvet vi ser fra transport til lagring av byggematerialer, er aldeles håpløst. Og når de største entreprenørene opptrer som om de bygger i Sahara, blir det ganske så «traurig». I Telenor-skandalen på Fornebu var nærmere 900 mennesker vitne til en utrolig skjødesløs bygging.
     
    Er sammenheng
    Det er ingen tvil om sammenhengen mellom helseskader og fuktproblemer, Haga. Ikke hos de beste fagmiljøene. I en undersøkelse av Andrea i New York /1/ kom det frem at all sopp måtte saneres – uansett type.
     
    Disse offentlige eller halvoffentlige miljøene har vel visse hensyn å ta. I likhet med en stor del private rådgivere. En betydelig årsak til at landet påføres kostnader i mangemilliard-klassen skyldes at dyktige mennesker ikke har tilstrekkelig mot. De avpasser sine meninger til det som gagner oppdragsmengden. Ryggesløshet er svært utbredt – ikke ut av ond vilje, men av hensyn til bankkontoen. Det er grunn til å takke deg – for meg ukjente Svein Haga – for at du har startet det som kan bli en interessant debatt i kommende år. Det trenger vi virkelig.
     
    Interessen for et helseriktig innemiljø er stigende, og vi vil i år 2002 få betydelig medieoppmerksomhet. Ikke minst fordi det hersker uenighet om hvorvidt vi skal tillate innbygging av fukt – i gulv og vegger. Og om hvordan fuktig isolasjon/gips skal uttørkes. Er fukten (vannet) rent nok, kan det nok ta noe lengre tid (8 – 10 dager), men hvor ofte har vi vann uten forurensninger i en fuktskade?
     
    Det er grunn til å tro at vi som nasjon vil spare meget store verdier ved å sette søkelyset på fuktskader i relasjon til helse. Hører dere, der oppe i Forskningsråde.
    Unngå helsefarlig boligkjøp
    files/importert/Bygg_og_skade/Images/IngerBerglund.jpg
    Hvert andre norske hjem er en potensiell helsefelle på grunn av fuktskader. Her er rådene for hvordan du kan unngå å kjøpe en bolig full av muggsopp.
     
    Kilde: Hilde Schjerve, Dagbladet

    Flere hundre tusen nordmenn lider av helseskader som følge av fukt og annen forurensning i boliger. Det er mye å være oppmerksom på for deg som skal på boligvisning, eller deg som har fått plager.

    For 12 år siden ble Inger Berglund (39) svært syk. Muggplagene hun selv sleit med, er årsaken til at hun tok initiativ til boka «Unngå fellene ved boligkjøp», som er å få i bokhandelen nå. Her er tips om hva boligkjøpere skal se, lukte, lytte og spørre etter på visninger, og juridiske råd for hvordan de som allerede bor i fuktskadde boliger, skal gå fram.

    – Jeg følte meg slapp og svimmel, fikk pusteproblemer og hodepine. Ingen leger fortalte meg at plagene kunne skyldes leiligheten jeg bodde i. Først da jeg kontaktet Astma- og Allergiforbundet, ble jeg gjort oppmerksom på inneklimaets versting - muggsoppen, sier Berglund.

    Fuktrader
    Hele boligen hennes viste seg å være full av muggsopp. Hun måtte rive alle veggene på badet, og pusse opp på nytt.

    - Jeg har utviklet en utrolig radar for fuktskader. De siste åra har jeg blitt syk i flere av leilighetene jeg har bodd i. Jeg var på utallige visninger, før jeg endelig fant en bolig jeg ikke ble syk av, sier Berglund, som nå leier en terrasseleilighet på Vestli i Oslo.

    Det er kanskje ikke så rart at leilighetsjakta tok tid. Ifølge Byggforsk er minst en fjerdedel av Norges to millioner boliger fuktskadet. Spesialrådgiver i innemiljø, sivilingeniør Gaute Flatheim, mener tallet er langt høyere.
     
    – Byggforsk registrerer bare byggeforskriftsskadene - ikke skader som skyldes feil bruk av huset. Dårlig ventilasjon, vasking og matlaging kan også gi helseskadelig fuktproduksjon, sier han.

    Dårlig inneklima
    Han er en av ekspertene som har bidratt til Berglunds håndbok. Etter 40 år med inneklima som jobb, er han lei av at problemet neglisjeres.

    – Flere hundre tusen barn og voksne får alt fra nedsatt livskvalitet til alvorlige helseskader fordi vi ikke tar inneklima alvorlig nok her til lands. Mens dansker og svensker satser tungt på forskning, er vi på nivå med Albania. Det er så til de grader dårlig innemiljø mange steder. Særlig gjelder dette i barnehager og skoler, sier Flatheim.
     
    Han mener det skjer systematiske feil under oppføring av bygg, dels på grunn av manglende samsvar mellom beslutninger og kompetanse i offentlige og private byggeadministrasjoner. Dels på grunn av pengesparing.
     
    Minimumsforskrifter brukes som maksimumsforskrifter for å spare penger. Den entreprenørstyrte prosjekteringen er en styggedom. De må levere billigst mulig, ellers får de ikke jobben, sier Flatheim.
    Manglende kunnskap er også et problemet
    – Mange kommuner har ikke gode nok fagfolk. Dermed bestilles det fra nederste hylle for å spare penger. Resultatet er at vi ødelegger helsen til våre barn helt fra fødselen av, sier Flatheim.

    Vanlige symptomer
    Norges Astma- og Allergiforbund får ca. 30 henvendelser fra folk med plager som følge av dårlig inneklima. De vanligste symptomene er: Hodepine, gjentatte luftveisinfeksjoner, rennende øyne og nese, hoste, utslett, tretthet og konsentrasjonsvansker.
     
    Årsaker til mugg
    Alle muggsoppene er ikke like helseskadelige. Hvilke mekansimer som gjør at vi blir syke av dem er ikke kjent. 75 prosent luftfuktighet og værelsestemperatur er godt vekstmiljø for muggsopp. Det tar bare et par dager før de begynner å utvikle seg. Stachybotrys chartaraum er en av verstingene. Alle de farligste muggsoppene skiller ut giftige toksiner.
     
    Det kan være mange årsaker til fuktskader i boliger og yrkesbygg. Her er noen: Korte byggetider (kan føre til mangelfull uttørking av boligen). Konstruksjonsfeil i våtrom. Vann som trenger inn gjennom tak, vegger etc. Gamle fuktskader som ikke er godt nok utbedret. Mangelfull eller dårlig utført drenering. Lekkasjer i røranlegg. Høy fuktproduksjon fra våtrom.
    Kilde: Spesialrådgiver i inneklima Gaute Flatheim.
    Live (3) ble syk av fuktskader
    files/importert/Bygg_og_skade/Images/Live(3).jpg

    Våren 2002 kjøpte familien Skattum/Midttun drømmehuset. Så ble Live (3) dårligere, og mamma begynte å hoste.

     
    Kilde:ULF ANDRÉ ANDERSEN, Dagbladet

    BÆRUM: Ett år etter huskjøpet skulle Petter Skattum flytte på ei skohylle i kjelleren. Veggen bak hadde svarte prikker.

    – Kjellerveggene i boden og vaskerommet var i ferd med å råtne, og mugglukta slo imot meg da vi åpnet veggene. Det var skremmende, sier Skattum.

    Lang kamp
    Han jobber til daglig i Multiconsult og er ekspert på eiendom.

    – Jeg er vant til å takle problemene for andre, men det var vanskelig da min egen familie var involvert, sier han til Dagbladet.

    Det var starten på ett års kamp mot forsikringsselskapet ACE Insurance, som denne måneden ble kronet med seier i Asker og Bærum tingrett.

    – Jeg har gitt opp å telle antall timer jeg har jobbet med saken, sier Skattum. Etter nærmere undersøkelser viste det seg at dreneringsrørene hadde vært tette lenge før familien kjøpte huset.

    – Kona mi begynte å hoste en del, og datteren min ble merkbart slappere etter at vi flyttet inn. Hun har også astma. Hostingen og slappheten forsvant da skadene var utbedret, sier Skattum.

    – Vi gledet oss til å få en hage hvor barna kunne leke, men nå skal alt graves opp, sier mamma Berit Midttun til Dagbladet.

    Større krav
    Huset ble bygd i 1981 og kjøpt for 4,5 millioner kroner. Retten slår fast at dreneringsrørene skal ha en varighet på 40- 60 år. Forsikringsselskapet er dømt til å betale familien 276 000 kroner. I tillegg har de mulighet til å trekke av 103 000 kroner på skatten.

    – Dommen slår fast at kjøpere kan stille større krav til eiendommer enn det som har vært vanlig, sier familiens advokat Andre Stanberg, i DLA Nordic DA.

    Småbarn får astma
    Forsikringsselskapet vurderer nå om de skal anke dommen. De vil ikke kommentere enkeltsaker.

    – Boliger med fuktskader tredobler risikoen for luftveislidelser og astma for barn fra null til to år. Ti prosent av disse barna utvikler astma, noe som utgjør rundt 17 000 småbarn, sier Leif Øie, som har tatt doktorgraden ved NTNU på hvordan fuktighet i hus påvirker barn.

    – Fuktskader i hus påfører barn og unge like mye luftveislidelser som passiv røyking, sier Øie.

    I Norge finnes det to millioner boliger. Øie mener at 25 prosent av alle disse boligene har fuktskader, og Byggforsk er enig i tallene.

    – Mange hus er ikke laget for dagens vannbelastning, sier sivilingeniør Lars-Erik Fiskum.

    Koster sju milliarder
    Finansnæringens Hovedorganisasjon er bekymret for de store vannskadeutbetalingene.

    – De siste året har forsikringsselskapene betalt ut erstatninger for nesten to milliarder kroner. I tillegg er det vannskader for ca en milliard hvert år som ikke dekkes, sier informasjonsdirektør Preben Sandborg Røe til Dagbladet.

    Forsker Jan Wilhelm Bakke ved Institutt for samfunnsmedisin i Bergen slår nå alarm.

    – Helseskader av dårlig inneklima koster Norge 3,8 milliarder kroner årlig. Norsk forskning på området ligger på nivå med Albania. Samfunnet burde bruke mer ressurser på å forske på dette, sier Bakke.

     

    Fukt kan gjøre deg søvnløs

    Hører du til dem som strever med å sove om natten? Fukt i boligen din kan være årsaken, ifølge forskere på Haukeland.

    Kilde: ANB, BA 13.01.05

    Forskere på Haukeland har deltatt i et prosjekt hvor man har funnet en ny forklaring på søvnløshet.

    Undersøkelsen som ble offentliggjort i dag viser nemlig at fukt i boliger kan være en årsak til at mange strever med å sove.

    Røyk og alkohol
    Søvnløshet er en plage som har stor innvirkning på livskvaliteten. Tidligere studier har vist at røyking og alkohol kan være noen av årsakene til at mange strever med å sovne.

    Ulike fysiske og psykiske lidelser kan også stjele nattesøvnen fra mange.

    Men det trenger ikke å ha noe med verken nytelsesmidler eller sykdom å gjøre hvis du ligger og vrir deg i time etter time på natten. Det kan også ha å gjøre med at boligen din er fuktig.
     
    Strever mer
    I den ferske undersøkelsen har nordmenn, svensker, dansker, islendinger og finner svart på spørsmål om både bolig og søvn.

    Forskerne har funnet en klar sammenheng – personer som har fukt i boligene sine strever mer med søvnen enn andre.

    Trolig er forklaringen at muggsopp trives godt i fuktige boliger. Denne soppen kan gi vond lukt og dårlig luftkvalitet. Den kan også gi reaksjoner i nese og svelg.

    Forskerne tror at det er dette som fører til søvnproblemer.

    Fukt fører til helseplager
    Mange helseplager skyldes fukt i bolig. Unngå dette ved å bruke en avfukter, for å holde luftfuktigheten på rett nivå.
     
    Kilde: Vi i Villa, Tekst og foto: Trond Opstad
     
    I motsetning til for få år siden, er man i dag klar over at fukt i boliger er årsaken til mange og alvorlige helseplager. Med fukt følger muggsopp. Med muggsopp kommer ubehag og sykdommer.
     
    Fukt fører til at enkelte materialer avgir kjemiske gasser. Noen av disse gassene kan forverre astma og gi en rekke andre plager. Enda viktigere er det at fukt fremmer vekst av bakterier og muggsopper, som kan være mer eller mindre skadelige for helsen. Vi i Villa har snakket med de to fremste ekspertene på helseplager knyttet til fukt og muggsopp i Norge.

    Kjell Aas, pensjonert professor ved Universitetet i Oslo og tidligere leder av Voksentoppen senter for barn med astma og allergi, er en internasjonal kjent kapasitet når det gjelder allergi, immunologi og biokjemi knyttet til miljø og helse.
    Han er opptatt av å spre kunnskap om de påkjenningene vi mennesker kan utsettes for dersom vi bor i hus som er angrepet av fukt og muggsopp.

    Boligen og helse
    – Boligen er den viktigste arenaen for utviklingen av vår helse. Dessverre er det liten fokus på dette, noe som har medført at fukt med påfølgende muggsopp og helseplager har vokst til et stort samfunnsmessig problem. Til tross for at vi i dag har mer enn nok kunnskap til å bygge og bo i sunne boliger, fortsetter vi å lage hus som gir stor fare for senere helseplager. Dette gjelder både bygningstekniske løsninger og hvilke materialer som brukes. Mangel på kompetanse i de forskjellige fagmiljøene er årsaken til dette. Mye skyldes også feil bruk av boligen. Så lenge dette er situasjonen, må folk i langt større grad selv bli flinkere til å skaffe seg kunnskap og avdekke problemer knyttet til fukt der man bor, sier Aas.
     Han påpeker det faktum at senskader som skyldes fukt i boliger, ofte er svært kostbare å utbedre og vanligvis ikke dekkes av husforsikringen. Mange har rett og slett ikke råd til en omfattende rehabilitering og må bli boende i huset som allerede har påført dem sykdom og kanskje nedsatt deres arbeidsevne.
     
    Stor risiko ved vannskade
    – Dersom det har vært en vannskade i huset, er risikoen stor for at det utvikler seg muggsopp. Fra muggsopp forurenses innemiljøet av giftstoffer som kalles mykotoksiner og andre stoffer, som kan virke mer eller mindre sterkt på helsen avhengig av sårbarheten hos beboerne. Toleransegrensene for hva vi mennesker tåler av slike belastninger er forskjellige, men generelt er barn mest utsatt. For mye fukt øker risikoen for å få astma og for mer allergi, men bidrar også til andre sykdommer og plager. Flere og verre ”forkjølelser”, slimhinneplager, hodepine, uforklarlig tretthet og dårligere funksjon hører til, forklarer Aas. Fuktskade kan gi tilsvarende plager også uten at det er påvist muggsoppvekst.
    – Her er det et stort behov for forskning, tilføyer han.
    Ved akutt fuktskade etter flom, rørlekkasjer eller lignende, er det avgjørende med rask førstehjelp. Takstmann fra forsikringsselskapet eller et skadebegrensningsfirma bør være på pletten innen to dager og sette i verk tiltak slik at senskader i form av råte og muggsopp kan unngås.

    Snikende fuktskade
    Ofte kommer fuktskaden snikende over lengre tid, gjerne i det skjulte, og før den oppdages kan beboerne ha blitt syke. Det er viktig å være klar over at dette kan skje, og at man derfor i det minste årlig tar en sjekk på steder der fukt og muggsopp lett utvikler seg. Bruk øynene og en liten sjekkliste. Husk at nesen likevel er det viktigste instrumentet for å avdekke problemer. Kommer du inn fra frisk luft og kjenner mugglukt, har du ganske sikkert et muggangrep i huset, sier Aas.
    På grunn av risiko for sykdom og dårligere helse, advarer Aas alle om å flytte inn i et hus med tegn på fuktskade eller muggsoppvekst før dette er rettet opp på en tilfredsstillende måte.
    – Du bør sikre deg at boligen ikke er fuktskadet. Det er kanskje det viktigste tiltaket du kan gjøre for å sikre din egen fremtidige helse, råder professor Kjell Aas.

    Fukt er helseskadelig
    Innemiljøet påvirker helsen vår. Av og til i stor grad. En av tingene som kan være skadelig er fukt. Hold luftfuktigheten på riktig nivå, så unngår du problemer. F-Tech hjelper deg med rett avfukter.

    Symptomer som kan skyldes fukt

    • Forkjølelsesliknende symptomer som rennende nese, hoste og slimdannelser, samt øyeirritasjon
    • Forverring av astma og eventuelle allergiske reaksjoner
    • Hodepine og unormal trøtthet
     

    Synlige tegn på fukt

    • Synlig soppvekst (hyfer, jordslag, svertesopp)
    • Mugglukt, (kjellerlukt)
    • Fuktskjolder (fuktmerker/fuktflekker)
    • Sølvkre (små leddyr med store følehorn)
    • Saltutslag (på mur, vegg, gulv)
    • Kondens på vinduer vinterstid (utilstrekkelig ventilasjon i forhold til fuktproduksjonen)
    • Stokkmaur (små maur)
    • Misfarging

    Det skal ikke forekomme fuktighet i et sunt hus
    files/importert/Bygg_og_skade/Images/Mattson fra Mycoteam.jpg
    - Der det er fukt, er det muggsopp. Også i råteskader finnes muggsopp. Alle spor eller belegg etter mugg eller sopp betyr en potensiell helserisiko. Det sier Johan Mattson, fagsjef for muggsopp- og inneklima problemer i Mycoteam AS.
     
    Kilde: Vi i Villa, Tekst / foto: Mycoteam

    Johan Mattsson har gitt ut flere bøker om biologiske skadegjørere i bygninger. Han rister oppgitt på hodet når man spør ham om hvilke typer sopp eller mugg som er farlige eller kan innebære helserisiko for beboerne.
    – Feil fokus skapes nettopp av spørsmål om hva som er farlige muggsopper og hvilke materialer som lettest angripes av sopp. Det skal ikke være fukt i et hus og selvfølgelig heller ingen muggsopp. Så enkelt er det.
    Mattsson forklarer at betingelsene for å få sopp og mugg i huset, er en god temperatur, nok av næringsmateriale og en høy relativ luftfuktighet eller fritt vann. Sistnevnte styrer mye av hvor raskt og mye soppkulturene får bre seg.
     
    Ideelle oppholdssteder
    – Ser en bort fra akutte vannskader, er det en rekke årsaker til at mange hus og boliger nærmest fungerer som ideelle dyrkningssteder for mugg og sopp. Fuktige kjellere og krypekjellere er kjente plasser. Bedre blir det ikke av at disse husene er for tette eller utstyrt med mekanisk avtrekksventilasjon. For tette hus innebærer at utluftingen er for dårlig og fukt samler seg opp. Problemet med mekanisk avtrekksventilasjon er at det skapes et undertrykk i huset, som fører til at problemene man måtte ha med sopp og soppsporer i kjelleren, dras gjennom huset til sove- og oppholdsrom. Andre årsaker er måten vi bygde boliger på gjennom 70- og 80-tallet, med mange og rare tekniske løsninger. Dette får huseierne svi for i dag. Et eksempel er de tusener av boliger der kjellerveggene ble påført vindsperre mot grunnmuren og dampsperre innvendig, nettopp noe som skaper muggsoppskader. Denne løsningen har man heldigvis gått bort fra i dag, forteller Mattsson.
     
    Bruk sunn fornuft
    Når det er et angrep av sopp, lite eller stort, er det skade på huset. På spørsmålet om hva vi som huseiere eller beboere skal gjøre for å være sikker på at huset er fri for fukt og muggsopp, svarer han at vi rett og slett skal bruke sunn fornuft.
    –Den første vurderingen av huset kan man ta selv. Vær detektiv! Tenk over hvor det er en mulighet for at det kan være fuktproblemer, og ta med en lommelykt. Sjekk fra kjeller til loft. Ta en titt inn i krypekjelleren, bak hyller og lagrede gjenstander i kjelleren, på loftet, der pipa føres gjennom bjelkelag, bak badekar i våtrom osv. Glem ikke å bruke nesen, den er en god indikator. Det samme er om man har mange, store edderkopper i kjelleren. Edderkopper og hengende kokonger – små, hvite vattlignende baller – hører som regel sammen med fukt, forklarer Mattsson.
     
    Ta et fingeravtrykk
    Han forteller videre at der det er vanskelig å bekrefte sopp ved egen befaring, for det må tas prøver. Det enkleste er å få gjort et ”fingeravtrykk” av overflaten man mistenker kan være utsatt for mugg- eller soppangrep.
    –Da bestiller man en spesialtape, som klebes til overflaten for deretter å sendes inn til analyse. Ved kompliserte situasjoner må vi inn med utstyr for å gjøre luftanalyser. Det viktigste arbeidet for å unngå helseplager som skyldes sopp, er likevel den generelle kunnskapen om dette blant folk flest. Er man flink og sjekker boligen for fukt og raskt utbedrer eventuelle problemer, vil det ikke oppstå noen risiko for dem som bor i huset, beroliger Johan Mattsson.
     
    Luftprøver
    Ved spørsmål om skjult vekst av muggsopper inne kan man ta luftprøver og analyserer disse med henblikk på unormal forekomst av mengder eller typer av muggsoppsporer og eventuelt forekomst av typiske MVOC. Økt forekomst av mengder og/eller spesielle typer av muggsoppsporer og MVOC styrker mistanke om muggsoppvekst, men er ikke alltid entydige. Undersøkelsene må derfor vanligvis følges opp med mer direkte påvisning for å klarlegge og utbedre skadene.

    NB! Luftanalyser er nyttig som indikator for sannsynlig vekst av muggsopper, men det er ikke mulig å koble analyseresultater direkte med ulike helseeffekter!

    Tiltak og utbedring
    De senere 5-10 årene er det skjedd store endringer i kunnskap og holdninger til hvordan en forsvarlig utbedring av muggsoppskader skal foretas. I tillegg til at man skal fjerne infiserte materialer, må det tas forholdsregler ved utbedringsarbeidet. Det er uheldig å puste inn muggsoppsporer i store mengder. Dessuten er det stor fare for spredning av muggsoppsporer til omkringliggende områder. De som utfører arbeidet må benytte spesielle støvmasker, og åpninger inn til andre rom må tettes med bygningsplast under arbeidet.

    Selve utbedringsarbeidet omfatter:

    • Stans av videre oppfukting
    • Uttørking
    • Utskifting av bygningsmaterialer
    • Rengjøring av bygningsmaterialer
    • Rengjøring av innbo og flater i bygningen
    • Etterkontroll
    • Gjenoppbygging
    • Dokumentasjon



    (Kilde: Muggsopp i bygninger/Johan Mattsson)

    Les mer om hvordan fukt påvirker helsen din
     
    Her kan du lese om hvorfor og hvordan fukt fører til helseplager.

    Spesialrådgiver i innemiljø, Gaute Flatheim, utdyper sitt syn på innemiljøproblemer.
     
    Unngå helsefarlig boligkjøp.
     
    Våren 2002 kjøpte familien Skattum/Midttun drømmehuset. Så ble Live (3) dårligere, og mamma begynte å hoste.
     
    FUKT KAN GJØRE DEG SØVNLØS
    Sliter du med å få sove om natten? Fukt i boligen din kan være årsaken.
     
    Fagsjef for muggsopp- og inneklimaproblemer forklarer hvorfor.
    Har du spørsmål om produktet?